Utfordringen

Nå er det igang. Den evinnelige utfordringen ved å prøve å legge om kosten. For meg er ikke dette noen enkel sak, det kan jeg love dere! Jeg er av den typen som lett kan sulte ved brødboksen, og som av og til står med en pakke kjøttdeig i hånda og ikke aner hva den skal brukes til.

Igår skulle jeg være flink og kjøpe glutenfritt, siden jeg nok en gang hadde fått beskjed om at jeg MÅ spise glutenfritt dersom jeg ønsker å forhindre at jeg utvikler cøliaki. Så jeg kjøpte to forskjellige poser med Toro brødblanding, og gledet meg til lukten av nybakt brød i huset. Den gang ei..

Ivrig og impulsiv som jeg var (sånn er det med ADD!), åpnet jeg begge pakkene samtidig, og helte posenes innhold oppi hver sin bolle. En liten stund ble jeg stående med begge posene i hånda, mens jeg vurderte om jeg rett og slett skulle blande de to posene og få to egenkomponerte brød, men jeg la posene fra meg og tenkte at det var nok lurest å gjøre det på den "rette" måten. Sånn som det står på posene.

Så jeg tok den ene bolla og helte innholdet oppi en tredje bolle, nemlig den som hører til eltemaskinen. Litt irritert over å ha skitnet til to boller helt uten grunn, tok jeg opp den ene posen igjen for å se hvor mye vann jeg skulle ha oppi melblandingen. Jeg målte opp, helte vannet i, og satte igang eltemaskinen.

Mens maskinen stod og gjorde jobben sin, begynte jeg å stusse litt over hvor flytende deigen ble. En brøddeig skal da ikke være FLYTENDE??, tenkte jeg noe forvirra mens jeg prøvde å huske tilbake til de (veldig få) andre gangene jeg hadde lagd brød. Såvidt jeg kunne huske, var det nok en gang deigen hadde vært veldig våt, men at denne skulle bli så våt harmonerte ikke med det neste som stod i beskrivelsen på pakka, -at man kunne stikke hull i toppen på deigen når en lå til heving i formen, etter at man hadde penslet den. Det går da ikke an å pensle en flytende brøddeig??

Jeg tok en rask titt på de to posene igjen, og oppdaget til min store skuffelse at den ene deigen skulle ha 6dl vann, mens den andre skulle ha bare 5dl..! Tydeligvis hadde jeg puttet feil mengde vann i den første deigen. Ikke rart den ble så flytende når den hadde fått en dl for mye veske.. Aiaiaiaiii..

Likevel slo det meg ikke at den neste deigen sansynligvis skulle ha 6dl vann, den mengden jeg hadde brukt i den første, mislykkede deigen. Jeg hadde oppi 5dl, og stod irritert og iakttok eltekrokens mislykkede forsøk på elte deig nr to. På pakken står det at deigen skal eltes i fem min, men hva er vitsen når eltekroken ikke gjør noe annet enn å presse deigen ut i kantene og bare surrer rundt i midten der det ikke er noe deig?? Jeg nappet eltekroken av maskinen og stod og rørte litt rundt i den seige klumpen av deig, før jeg dytta den oppi den andre brødformen.

Der stod de da, de to brøddeigene, til heving på komfyren min. Den ene så flytende at den lå helt i vater, og den andre så seig at jeg hadde måttet presse den ned i formen og lage den jevn på overflaten.

Jeg la ett kjøkkenhåndkle over, og satte timeren på 30min.

Da mannen min kom hjem og etterhvert hørte timeren gi beskjed om at hevetiden var over, gikk han bort for å se på vidunderbrødene mine. Han løftet kjøkkenhåndkledet og fikk se en klissete og boblete masse som hadde rent over sine bredder og utover komfyren, samtidig som den prøvde å holde ett grep om det tekstilet som hadde dekket den til den siste halvtimen. Til venstre for den blaute deigen, lå den litt mer tørre deigen ferdig hevet, med litt av klissedeigen over seg.

Ett øyeblikk vurderte jeg å kaste begge to. Men med en allerede ferdig oppvarmet ovn, var det ingen hensikt i å ikke forsøke å steke dem. Heldigvis hadde jeg i det miste fått med meg at jeg skulle steke det ene brødet litt lenger enn det andre. Tiden gikk, og den herlige lukten av hjemmebakt brød spredte seg i leiligheten.

Da brødene var ferdig, var det allerede blitt så sent at det var leggetid for kidsa i huset. Jeg annonserte at nå blir det kveldsmat, og skar noen skiver av de nybakte brødene, men konsistensen i de to, var slettes ikke fristende. I tillegg luktet de sterkt av gjær. Sånn pent sagt. Luktesansen min har blitt utrolig sterk (slik den var før jeg begynte på ritalin), så for meg luktet brødene rett og slett MUGG. Jeg innså raskt at dette kom unga til å grine på nesen av, så jeg sukket dypt og sa til mannen min at jeg kjørte for å kjøpe brød.

I ett litt optimistisk øyeblikk tenkte jeg at jeg iallefall kunne spise brødet selv, men etter en bit av brødet (som smakssansene mine oppfattet som muggbefengt) innså jeg at jeg slettes ikke vil ha den smaken i munn. Ever.

Så mitt mål om å gå over til glutenfritt slo ikke an igår kveld nei.

Til frokost idag, gikk det en liten f gjennom meg, og jeg kastet begge brødene foraktfullt i søpla. Det ble to skiver med Superbrød istedet, -noe jeg vet magen min ikke ville bli glad for, men det smaker iallefall bedre enn den greia jeg surra sammen igår kveld.

Derimot klarte jeg å få til en glutenfri luch idag! KUDOS til meg! Jeg gikk rett og slett og kjøpte meg en kyllingsalat jeg.

Nå har jeg faktisk litt energi, og den har jeg tenkt å bruke (opp?) på husarbeid, for her regjerer nemlig kaos. Igjen. Alle som har ADHD/ADD skjønner meg nok når jeg sier at det er kaos to eller flere steder i heimen..?! Hehe.. Vel, jeg har bare innsett at SÅNN er jeg. Rett og slett. Ikke noe jeg kan gjøre med det, annet enn å prøve å finne ut hva som fungerer for meg..

Har du en morsom historie du vil dele med meg? Bare å skrive en kommentar..:))

Det blir stadig mer innviklet!

Tiden flyr så fort. Endelig er det vår, og det har gått nesten 5 måneder siden jeg blogget sist. Men det har skjedd så mye! Og med ett så turbulent liv som mitt, er det jammen ikke lett å holde seg på lasset. Jeg føler jeg faller av hele tiden.

Stadig oftere tenker jeg på denne bloggen og alt jeg har lyst til å skrive om. Det er så mange temaer, så mye interessant jeg gjerne vil få ut av tankekaoset mitt! Men så er det jo også slik at med en masse kaos i hodet, blir det vanskelig å systematisere og sette sammen alt det man prøver å prosessere. Det er akkurat som om at alle inntrykkene trenger å lande litt etter at man har fått bearbeidet det og lagt det i de rette "arkivskuffene". Det er ikke gjort i en vending.

Av og til føles det som om at jeg aldri kommer til å finne ut av hvordan jeg skal mestre hverdagen og livets utfordinger. Noen ganger får jeg lyst til å legge meg langflat og gi opp. Det skal virkelig ikke være lett. Men andre ganger føler jeg faktisk også at jeg kan være på sporet av noe. Og det er slik jeg føler det nå om dagen. Kanskje har jeg fått svar på hvorfor jeg sliter. Enda ett svar, vil jeg heller si. Nok ett bidrag til mitt univers av kaos.

Hittil har jeg skrevet om at jeg sliter med både ME (kronisk utmattelsessyndrom), Fibromyalgi, ADD, og PTSD (Posttraumatisk Stresslidelse). Idag legger jeg til LGS (Lekk Tarm Syndrom) og "hormonell ubalanse" også. For ikke så lenge siden var jeg nemlig hos en kvantemedisiner som kunne konstantere at jeg har både hormonell ubalanse og LGS.

Hormonell ubalanse har jeg vært på sporet av i noen år nå, men det er dessverre ikke en ting legen så lett finner ut av. Leger ser på verdiene i blodprøvene en for én, og reagerer ikke så lenge hver og enkelt av dem er innenfor en viss "normalverdi". Er alle verdiene (hver for seg) innenfor disse "normalverdiene", får du svaret "det feiler deg ingenting". Dét er fortvilende det!

Det de derimot ikke ser etter, er hvordan disse verdiene er i forhold til hverandre. Mine verdier av blant annet progesteron (og ett annet hormon jeg ikke husker i farta), er ekstremt lave. Dette er noe kvantemedisineren hevder hun kan hjelpe meg med, og håpefull som jeg er, investerer jeg derfor i noen behandlinger hos henne fremover.

LGS (lekk tarm syndrom) er en lidelse veldig mange av oss sliter med, uten å vite det. IBS (irritert tarm syndrom) er nok mere kjent, kanskje fordi dette er en medisinsk diagnose som behandlere kjenner til, mens LGS ikke er det. Likevel er det betraktelig forskjeller på disse to. Med lekk tarm har du faktisk større risiko for å utvikle diabetes, kreft og cøliaki (slik jeg har forstått det hittil).

Det interessante er at sistnevnte, LGS, 

er tilknyttet blant annet tilstander som... 

*wait for it* 

...ADHD/ADD! 

Det er derfor jeg inderlig håper at du fortsetter å lese videre nå.

Slik jeg kanskje kan ha nevnt før, føler jeg at veldig mye av det jeg oppdager ved meg selv, når det kommer til diagnoser osv, ser ut til å flette seg inn i hverandre like en vill klatreplante uten oppsyn og oppfølging. De infiltrerer hverandre. Men det er nok bare enda en bekreftelse på det faktum at psyke og det fysiske henger sammen i en hårfin balanse.

Du har sikkert lest artikler om hvordan voksne og barn har blitt kvitt symptomene på ADHD/ADD, eller minsket dem betraktelig, ved å endre kosthold? Vel, med LGS, kan det se ut til at jeg må stemme i den teorien. De av oss som får diagnosen ADHD/ADD, sliter som oftest med slike ting som konsentrasjonsproblemer og dårlig hukommelse, uro, humørsvingninger, kanskje litt søvnløshet (og/eller vansker med å sovne i det hele tatt), hyperaktivitet, m.m. Dette er også symptomer på LGS, såklart i tillegg til en lang liste med andre ting.

Noe som er enda mere interessant, iallefall for meg, er at følgende sykdommer/belastninger er knyttet mot LGS: Fibromyalgi, ME (kronisk utmattelsessyndrom), IBS, depresjon, hodepine/migrene, og såklart ADHD/ADD.

En av de mange grunnene til at man får LGS er blant annet kronisk stress. (Her er det såklart også en lang, lang liste med grunner, men jeg velger å trekke frem denne ene nå, for å holde meg til temaet).

Jeg tror de fleste som har ADHD/ADD kan føle at de sliter med kronisk stress. Man har gjerne lagt til seg uvaner/egenskaper som blant annet skippertak og multitasking, man sliter mye med tidsperspektivet og stresser fra det ene stedet til det andre, gjerne bare for å komme for sent dit man helst burde kommet presis. Man har tusenvis av ideer på samme tid, og tankekaos oppi hodet som slettes ikke gjør det lettere for en. Man stresser gjerne i hodet også. Og når man prøver å sette ut til livet alle de prosjektene man har oppi hodet sitt, får man virkelig noe å stresse med. For ikke å snakke om hvordan man skal klare å få til hverdagen..

Her kommer faktisk også PTSD inn i bildet. Med Posttraumatisk Stresslidelse går man i en evig "fight-or-flight"modus, noe som også kjennes som stress for kroppen. Kvantemedisineren kunne fastslå at jeg hadde ekstremt høye verdier av adrenalin og kortisol, to hormoner som setter kroppen i en slags stresset tilstand slik at man er parat til å takle den faren man står ovenfor, og kan enten kjempe eller flykte. Det er ikke bra for kroppen å oppleve slike høye verdier av disse hormonene over tid. Faren for å utvikle blant annet diabetes er stor.

Dette her faller sammen med det mine veiledere har sagt til meg lenge, og som de fortsatt prøver å få meg til å forstå: jeg må roe ned. Finne ro i kropp og sinn, og trene meg opp en mindfullness. Jeg må også få profjonell hjelp til å takle traumene jeg har opplevd, -men det er en helt annen historie.

Nå føler jeg at jeg står ovenfor en enda større utfordring. Iallefall føler JEG at den utfordringen er større. Jeg må endre kostholdet mitt fullstendig og prøve å finne ut hva det er kroppen min ikke tåler.

Bare det at jeg har blitt gjort klar over at jeg har LGS, og at jeg har fått den informasjonen jeg trengte om det, har gjort at jeg nå har blitt mere obs på hvordan kroppen min reagerer når jeg spiser forskjellige ting. Jeg har lenge kjent hvordan jeg får en fysisk forværret situasjon når jeg f eks putter i meg smågodt (surt, salt, syrlig, -mine favoritter..). Etter bare én liten godbit, kjennes det som om at hele blodomløpet mitt forvandles til tjukk, svart tjære, det verker i kroppen, og jeg blir brått deprimert. Drikker jeg en drink (alkohol) med sprit/vodka i, kjennes det som gift som sprer seg i kroppen min, samtidig som det også begynner å verke i alt av muskler og ledd.

De siste ukene har jeg opplevd hvordan kroppen min reagerer når jeg spiser egg og bacon, og karbonader også. Jeg trodde proteiner fra en god ting, men nå når jeg lytter til kroppen min og det den har å si, viser det seg at jeg tydeligvis ikke tåler proteiner særlig bra. Jeg blir fullstendig utmattet rett etter å ha spist noe slikt, etterfulgt av å ligge rett ut med muskelsmerter og følelsen av at det er en pågående krig inni kroppen min. Jeg trenger masse søvn, og noen ganger får jeg ekstreme magesmerter etterpå.

Som du nå skjønner, kan jeg derfor nå legge ett par tema til i min blogg: temaene matintoleranse og endring av kosthold. Dette er ting jeg ikke har greie på. Derfor ønsker jeg å spørre DEG om du har noen erfaringer med noe av dette? Og om du kanskje har noen tips til meg ang ett sundt kosthold, evnt oppskrifter du vil dele? Kjenner du noen som har blitt symptomfri fra ADHD/ADD, eller noen av de andre tilstandene jeg hittil har nevnt, ved å endre kosthold?

Hører veldig gjerne fra deg!

(Mere utfyllende innlegg om hormonell ubalanse og LGS kommer senere)